Forbrukslån som økonomisk buffer

De fleste har en eller annen form for lån, av større eller mindre beløp. DNB nyheter melder at nordmenn har nesten 180 milliarder i usikret gjeld. Dette omfatter både smålån og forbrukslån, der lånekunden ikke stiller sikkerhet for lånepengene, annet enn fast lønn og ryddig økonomi. En slik finansieringsordning kan lønne seg om det oppstår en uforutsett utgift. Eventuelt dersom du ønsker å ha en buffer til akkurat dette formålet. Hva du bruker pengene på er opp til deg.

Økonomisk buffer

Å ha en sum stående på konto er et mål de fleste har. Ikke alle oppnår dette med oppsparte midler, og i så tilfelle kan bufferen bestå av lånte penger. Renten på å ha dem stående på konto er så og si null. Dette er jo derimot ikke poenget med bufferen heller. Det er tryggheten i å vite at du kan betjene en uforutsett utgift som til syvende og sist teller. Husk bare at lånte penger har sin pris.

Lånte penger skal betales tilbake. Dette med renter som overstiger både boliglånet og billånet. I forbindelse med forbrukslånet stilles ingen krav til sikkerhet i personlig eiendel. Dette gir igjen økt risiko for låneutsteder. Denne risikoen må du betale for i form av høyere renter og kortere nedbetalingstid. Imidlertid er det både raskt og enkelt å få innvilget et slikt lån. Det er heller ingen som stiller spørsmål til hva pengene skal brukes til. Det stilles ingen ytterligere krav fra bankens side, annet enn minsteinntekt.

  • Lån penger til økonomisk buffer
  • Forbrukslån for romsligere økonomi
  • Usikret lån til uforutsette utgifter

Hvem kan få forbrukslån

I teorien kan alle myndige personer med norsk statsborgerskap få et forbukslån. Dette så lenge du ikke har betalingsanmerkninger. Det stilles dog krav til inntekt og at du har økonomisk kapasitet til å betjene et slikt lån. Låneutsteder tar utgangspunkt i lønn og eventuell annen gjeld du måtte ha. Dette for å se hvor stor andel av lønnen din gjelden utgjør. Per 2020 sier låneforskriftene at samlet gjeld skal ikke være større enn fem ganger inntekten din.

Selv om du oppfyller bankens krav for å få et lån til forbruk må du også stille krav til deg selv. Kanskje kan det være lønnsomt å også stille seg selv spørsmål. Hvordan skal du betjene et lån om du ikke klarer å spare opp en buffer. Det kreves disiplin og en svært ryddig økonomi for å betjene ethvert lån. Et rykende ferskt kort i lommen kan være fristende å bruke. Her gjelder det å ha standhaftighet og avstå fra fristelser.

Lånegrenser

Vi har klare låneforskrifter i Norge som bankene er forpliktet å følge. Per i dag kan du låne mellom 5 000 og 600 000 kroner uten sikkerhet. I 2019 ble det satt strengere krav relatert til søkers inntektsnivå. Denne regelen beskytter ikke bare bankene, men også låntakeren. Konsekvensen av strengere tiltak er at det kan være vanskeligere å få innvilget lånesøknaden. Er det ubalanse i lånesum sett mot inntekt, er det stor sannsynlighet for at du får avslag på lånet.

  • Du kan låne mellom 5 000 og 600 000 kroner
  • Det stilles krav til inntekt og ryddig økonomi
  • For å få lån til forbruk kreves det at du er myndig, har fast inntekt og ingen betalingsanmerkninger
  • Det kreves disiplin for å betjene et lån
  • Du må oppfylle bankens krav, men still også krav til deg selv

Det er viktig å ikke påføre seg selv gjeld en vil ha vanskeligheter med å betjene. Regnestykket bør med andre ord gå opp til din fordel. Sørg for å betale alle avdrag i tide. Klarer du å betale mer enn fastsatt avdrag, er dette er stor fordel. Slik betaler du mindre i renter. Prøv å legge penger til side for å bygge opp en buffer med opptjente penger. Da er du på rett vei mot økonomisk romslighet.

Kredittkort eller lån til forbruk

Kanskje du lurer på om det lønner seg med kredittkort eller forbrukslån. Svaret er svært individuelt og avhenger av flere faktorer. Det kommer an på hva pengene skal brukes til og hvor raskt du kan betale tilbake. Dersom noe uforutsett oppstår, kan et kredittkort være løsningen. Imidlertid gjelder det kun dersom du ser at du kan betale tilbake før rentene begynner å løpe. Rentene begynner som oftest å løpe etter 45 dager. Jo raskere du betaler tilbake, dess rimeligere blir sluttregningen.

Med lån til forbruk har du lenger nedbetalingstid enn med et kredittkort. Dessuten vil du ha faste månedlige beløp spesielt tilpasset din lommebok. Dette gir en fleksibilitet et kredittkort ikke gir. Rentesatsen er også lavere enn på et kort. Bakdelen er at du må betale et etableringsgebyr. Dette gjelder ikke for kredittkort. Sett gjerne opp en liste med fordeler og ulemper på begge deler. Sammenlign deretter disse for å finne ut hva som lønner seg for akkurat deg og din økonomi.

Hva slags opplysninger sjekker bankene

Bankene går grundig til verks før de utsteder et lån. Først gjør de en innledende vurdering basert på dine opplysninger om gjeld, utgifter og lån. Ser de muligheten for å utstede lån, vil de bruke et kredittopplysningsbyrå for å gjøre en kredittsjekk på deg. Her vil de få full likningshistorikk med oversikt over samlet gjeld, samt inntekt de siste månedene eller årene. Her vil de også se om du har betalingsanmerkninger eller andre heftelser som kan påvirke betjeningsevnen din.

Søknadsprosessen

I dag er søknadsprosessen automatisert, og derfor både rask og enkel. Først og fremst lønner det seg å starte med en sammenligning av tilbudene som finnes. Her finnes gode nettsider som har gjort jobben for deg. De lister her opp viktige detaljer som renter, vilkår og betingelser for å få innvilget et lån. Alle disse faktorene kan variere fra bank til bank, og må tas i betraktning når du skal søke lån. Bruk gjerne en lånekalkulator for en estimering.

  • Sammenlign tilbudene som finnes på markedet
  • Bruk lånekalkulator for en estimering

Tenk deg godt om

Før enhver handling gjelder det å tenke seg godt om. Dette gjelder spesielt når du skal ta opp gjeld, enten det er kredittkort, smålån, boliglån eller forbrukslån. Gjør forundersøkelser, sett opp regnestykker og få struktur på privatøkonomien. Er det noe som må styres med jernhånd, så er det akkurat den. Sørg for at du kan betjene lånet. Vurder nøye om det lønner seg å ha en buffer med lånte penger eller om det lønner seg å vente på egne midler.

Forbrukslån med medsøker/kausjonist

Mange har fra tid til annen behov for økonomisk hjelp, og i slike tilfeller kan et forbrukslån være et godt hjelpemiddel. Forbrukslån er noe de fleste norske banker tilbyr, inkludert Helgeland Sparebank, hsb.no. Med et forbrukslån får man mulighet til å låne penger uten sikkerhet, noe som er midt i blinken om man ikke har selveid bolig.

Man må imidlertid søke og deretter få innvilget forbrukslånet, noe som blant annet involverer en kredittsjekk. Dersom banken ser at man ikke har god betalingsevne, for eksempel på grunn av lav inntekt, vil dette gi en lav kredittscore og sannsynligvis avslag på lånesøknaden. Det er imidlertid fortsatt mulig å få lån hos banken dersom man har en medlåntaker.

Søk lån sammen med noen

Ifølge Store norske leksikon er en medlåntaker noen man tar opp et lån sammen med. Man er da selv hovedlåntaker, mens den andre personen er medlåntaker. Husk at medlåntaker sammen med hovedlåntaker er solidarisk ansvarlig for at lånet blir betjent, og derfor må betale ned på lånet dersom man ikke klarer det selv.

Man bør derfor tenke seg nøye om før man ber noen stille som medlåntaker, slik at vedkommende ikke havner i økonomisk uføre på grunn av at man selv slurver med betalingene. Ellers kan det å ha en medlåntaker være en flott måte å gi långiver, banken, ekstra sikkerhet. Sjansen for at man får lån øker derfor med en medlåntaker.

Hvem kan være medlåntaker?

Dette kan man egentlig bestemme selv. Det vanligste er nok at foreldre stiller som medlåntakere, for eksempel i forbindelse med at barnet skal få sitt første boliglån. Det er imidlertid også mulig at foreldre stiller som medlåntakere, eller kausjonist som det også heter, i forbindelse med forbrukslån. Har man behov for et forbrukslån, kan man derfor høre med foreldrene.

Det er også mulig at en ektefelle eller samboer stiller som kausjonist, noe som kan være praktisk dersom man søker om forbrukslån til å pusse opp et felles bad, kjøkken eller soverom. Det er til og med mulig at venner stiller som medlåntakere, så her er mulighetene mange. Man bør forhøre seg litt rundt!

Krav til medlåntaker

For at sannsynligheten for at man får lån skal øke med å ha en medlåntaker, er det naturligvis nødvendig at vedkommende kan vise til inntekt og betalingsevne. Jo bedre betalingsevne medlåntaker har, jo større sjanse har man for å kunne innvilget et lån. Medlåntaker må som regel også ha en viss alder, for eksempel 25 år, og være norsk.

Det er viktig at medlåntaker er klar over risikoen det innebærer å være medansvarlig for betjening av lånet. Hvis man plutselig mister jobben og står uten inntekt, kan medlåntaker risikere å måtte betale ned på lånet helt alene. Man bør derfor diskutere dette nøye på forhånd, slik at man har en plan om noe uforutsett skulle skje.

Hvem skal benytte seg av rentefradrag?

Med to parter som er ansvarlige for lånet, kan man lure på hvem som skal benytte seg av rentefradrag. Ifølge DnB Nyheter vil man ikke kunne dra nytte av et inntektsfradrag på f.eks. 50 000 kroner i renteutgifter før man har en årlig inntekt på minst 200 000 kroner. I slike tilfeller bør heller medlåntaker benytte rentefradraget.

Man bør derfor se nøye på hver av partenes økonomiske situasjon før man bestemmer hvordan fradragsmulighetene skal fordeles. Man kan gjerne forhøre seg med en økonomisk rådgiver dersom man er usikker på disse reglene, slik at man får profesjonell hjelp. Man kan få et greit skattelette dersom man har rentefradrag, noe som selvfølgelig er gunstig for økonomien.

Konklusjon

  • Søker man lån sammen med noen øker sjansen for å få innvilget lånet
  • Medlåntaker kan også brukes på forbrukslån
  • Både familie, samboer/ektefelle og venner kan fungere som medlåntakere

Dersom man sliter med å få innvilget lån på egen hånd, kan det i mange tilfeller hjelpe å ha en medlåntaker eller kausjonist. Medlåntaker vil sammen med hovedlåntaker være ansvarlig for å betjene lånet. Klarer man ikke betjene lånet selv, må medlåntaker betale. Man kan for eksempel be foreldre om hjelp om man trenger en medlåntaker.